Hvordan du som rytter sitter på hesten har en direkte påvirkning på både din egen balanse og hestens helse. I en banebrytende studie ledet av Maria Terese Engell ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU), ble det for første gang kartlagt hvordan eliteryttere endrer kroppsholdning når de aktivt trener hesten sammenlignet med når de sitter passivt og følger hestens bevegelser i trav.
Ved hjelp av avansert bevegelsesanalyse og trykkmålere i salen ble syv eliteryttere og deres egne dressurhester nøye analysert. Studien viste tydelig hvordan små endringer i bekkenets og overkroppens vinkel gir store utslag i belastningen på hestens rygg.
Denne forskningen gir verdifull innsikt for alle som ønsker å forbedre ridningen sin og ivareta hestens velvære. En balansert og bevisst sits gjør deg mer effektiv som rytter – og reduserer risikoen for ryggproblemer hos hesten. Samtidig fremhever studien behovet for individuell tilpasning og god utstyrskontroll.
Uansett om du konkurrerer på høyt nivå eller rir for din egen utvikling, kan Engells forskning gi deg konkrete råd og inspirasjon til bedre samspill med hesten din. Ved å forstå hvordan kroppen din beveger seg i salen, kan du ta bedre valg – for både deg og hesten.
1. Aktiv sits gir tydeligere bakovervinkling av bekken og overkropp
Når rytteren aktivt påvirker hesten i samlet trav, tilter bekkenet mer bakover og overkroppen følger med. Denne posisjonen – ofte beskrevet som en «drivende sits» – gjør rytteren mer stabil og gir mer presise signaler til hesten.
2. Mindre vektflate, høyere trykk på hestens rygg
Den aktive sitsen reduserer kontaktflaten mellom sal og hest med hele 29 %, noe som gir høyere punktbelastning. Dette understreker viktigheten av godt tilpasset sal og regelmessig sjekk for trykkpunkter, særlig hos hester som trenes mye i samlet trav.
3. Individuelle forskjeller er betydelige – én metode passer ikke alle
Selv om det var klare trender blant rytterne, viste studien også store individuelle variasjoner i bevegelsesmønster. Det betyr at hver rytter-hest-kombinasjon må ses unikt, og det finnes ingen «fasit» for alle.
