Denne forskningsstudien viser at rytterens kropp ikke bare påvirker hesten – den styrer den. I to omfattende studier fra Sveriges landbruksuniversitet har Maria Terese Engell avdekket hvor viktig det er med symmetri, balanse og bevisst kontroll over egen kropp i salen.
I én studie ble eliteryttere analysert mens de red i trav, både med en passiv sits og en aktiv, drivende sits. En annen studie så nærmere på hvordan ryttere beveger bekken, overkropp og hode når de sitter på en spesialdesignet balanse-stol, og hvordan dette henger sammen med fotstillingen deres under gange. Funnene gir et klart budskap: Rytterens holdning og bevegelsesmønster har direkte innvirkning på hestens velvære og prestasjon.
Hvis du ønsker bedre kontakt med hesten, jevnere overganger og mer presise signaler, må du starte med deg selv. Engells forskning viser at sits, symmetri og balanse ikke er noe man «bare har» – det er noe som kan utvikles. Uten balanse og kontroll i egen kropp, vil det være vanskelig å trene eller kommunisere effektivt med hesten.
For trenere og ryttere gir dette en klar retning: Å inkludere trening som forbedrer kroppskontroll uten hest – som balansestol, fysioterapi og ganganalyse – kan være nøkkelen til bedre resultater og sunnere hester.
1. Ingen ryttere er helt symmetriske – og det kan påvirke hesten negativt
I begge studier ble det funnet betydelige forskjeller mellom høyre og venstre side i rytterens bevegelser. Selv erfarne ryttere hadde asymmetriske bevegelsesmønstre i bekken, overkropp og hode, noe som kan forstyrre hestens balanse og rytme.
2. Postural kontroll kan (og bør) trenes – også av ryttere på høyt nivå
Ved å bruke balanse-stol og analysere rytternes bevegelser uten hest, ble det tydelig at mange ryttere bruker overkroppen mer enn bekkenet for å skape bevegelse. Dette kan tyde på at flere kunne dra nytte av målrettet bakketrening og kroppsbevissthet for å forbedre sitsen.
3. Fotstillingen din kan avsløre ubalanser høyere opp i kroppen
Ryttere med større eversion (rulling) i én fot under gange viste mer rotasjon i bekken og overkropp til motsatt side under balansetesten. Det tyder på at kroppens asymmetri ofte er konsistent – fra fot til hode. Dette gir ryttere et viktig verktøy: Ved å analysere gangen og fotstillingen, kan man identifisere og jobbe med ubalanser som også påvirker ridningen.
Hvorfor er dette viktig?
Veterinærer diagnostiserer halthet, men det er ofte trenere og instruktører som ser hesten først. De følger hestens utvikling over tid og kan fange opp subtile endringer i bevegelsesmønsteret – hvis de vet hva de skal se etter. Tidlig oppdagelse er avgjørende for at hesten skal få riktig behandling i tide.
Slik ble studien gjennomført
87 trenere og instruktører deltok i studien. Først tok de en test der de så videoer av hester i trav og vurderte om hesten var frisk, eller halt på høyre eller venstre bakbein. Deretter fikk tre grupper ulik tilbakemelding gjennom en digital treningsmodul i to uker. Til slutt tok de samme test på nytt.
1. Du kan lære å se halthet – med riktig trening
Evnen til å vurdere halthet ble betydelig forbedret hos deltakere som trente med video og enkel tilbakemelding. Spesielt effektivt var å se videoene i sakte film.
2. Erfaring er ikke nok
Verken utdanning, antall år med erfaring eller hvor mange hester man ser ukentlig påvirket testresultatene. Det betyr at spesifikk trening er viktigere enn generell erfaring.
3. Enkel tilbakemelding fungerer best
Den mest effektive læringsformen var å få vite riktig svar og se videoen på nytt i både normal og sakte hastighet – uten lange forklaringer. For mye informasjon kunne faktisk hemme læringen.
Hvordan rideinstruktører underviser har stor innvirkning på både hestens bevegelsesmønster og rytterens sits. Denne studien viser at forskjellige undervisningsmetoder kan måles i hestens biomekanikk og rytterens bevegelser. Resultatene er relevante for alle som driver med hest – enten du er rytter, trener eller underviser.
Hvorfor er dette viktig?
Riding er en praktisk og kroppsbasert ferdighet. For å undervise effektivt, må instruktøren tilpasse seg både hest og rytter. Studien viser at strukturen i undervisningen og hva instruktøren velger å fokusere på – for eksempel rytme, energi eller sits – har direkte innvirkning på hestens bevegelser og signalstyrken i tøylen.
Slik ble studien gjennomført
Fire erfarne rideinstruktører fra Sverige og Norge underviste fem ryttere hver, i totalt 40 ridetimer. Hver rytter red to forskjellige hester, og alle timene ble analysert med avanserte målemetoder: video, reinspenningssensorer og bevegelsesmålere på både hest og rytter. Fokusøvelsen var overganger mellom skritt og trav.
Denne forskningen bekrefter at rideundervisning ikke bare handler om å gi instruksjoner – men om å forme bevegelser, signaler og kommunikasjon mellom hest og rytter. Alle som underviser bør være bevisst på hvordan valg av øvelser, instruksjoner og fokus påvirker utfallet.For ryttere betyr det at det nytter å være bevisst på hvordan du lærer. Riktig undervisning kan hjelpe deg å utvikle en bedre sits, mer presise hjelper og en mer balansert hest.
1. Undervisning påvirker hestens biomekanikk
Instruktører som fokuserte på kvaliteten i skritt og overganger oppnådde mer regelmessige og symmetriske bevegelser hos hesten. Blant annet viste hestene mer balanserte skritt og bedre samspill mellom rygg og bakpart – en nøkkelfaktor for dressur og hestevelferd.
2. God forberedelse gir lettere tøyletak
De instruktørene som brukte tid på forberedende øvelser før overgangene, oppnådde betydelig lavere reinspenning – opptil 4 kg mindre trykk i hestens munn. Dette tyder på bedre kommunikasjon og mer harmonisk ridning.
3. Fokus endrer resultatet
Instruktører som ba rytterne telle skritttakt eller fokusere på rytme, fikk hester med jevnere bevegelser. Andre som fokuserte på rytterens sits, påvirket rytterens bevegelsesmønster og balanse direkte. Det viser at undervisningens innhold styrer hva eleven lærer – og hva hesten responderer på.
Hva skjer egentlig med rytterens bekken når man rir i skritt på volte? Og hvorfor er det viktig? En internasjonal forskningsstudie med Maria Terese Engell som medforfatter har undersøkt akkurat dette – og resultatene har stor betydning for hvordan vi forstår sits, balanse og kommunikasjon med hesten.
Studien ble publisert i Journal of Equine Veterinary Science og er den første i sitt slag som analyserer hvordan ulike ryttere beveger bekkenet i skritt, på volte, med og uten tøylekontakt og ved moderat samling.
Hva gjorde forskerne?
Fem ryttere red ti hester i ulike øvelser i skritt på 10-meters volter – både med lange tøyler, med kontakt og i moderat samlet skritt. Rytternes bekkenbevegelser ble målt med avanserte sensorer. Fokus lå på to typer bevegelse:
- Pitch (forover-/bakovervipping)
- Roll (side-til-side bevegelse)
Bevegelsene ble analysert for å se om ryttere har individuelle mønstre – og om disse mønstrene endres mellom hester og øvelser.
Denne forskningen viser at rytterens bevegelsesmønster har betydning. Ved å bli mer bevisst på hvordan du beveger deg i salen, og hvordan du kan tilpasse sitsen til øvelsen og hesten, kan du forbedre samspillet og gjøre ridningen mer effektiv og behagelig for hesten.
1. Ryttere har unike bevegelsesmønstre
Selv i en gruppe med ryttere som trener sammen og har lignende bakgrunn, varierte bekkenbevegelsene tydelig. Noen ryttere hadde jevne, symmetriske bevegelser, mens andre viste mer varierende mønstre med mange små bevegelser per steg. Disse individuelle forskjellene forble stabile, uansett hvilken hest de red.
2. Sitsen påvirker kommunikasjonen med hesten
Hvordan du beveger bekkenet ditt kan påvirke hvordan hesten oppfatter deg – og hvordan den beveger seg. For eksempel viste ryttere med en mer “biphasisk” pitch (to jevne bevegelser per steg) større harmoni med hestens rytme. Dette kan være viktig både for prestasjon og velferd.
3. Ulik takt – ulik effekt
Noen ryttere beveget bekkenet i takt med hestens skritt, andre mot takt. Dette kan ha betydning for hvordan signaler og hjelpere oppfattes av hesten. Det betyr ikke nødvendigvis at ett mønster er bedre enn et annet – men det understreker viktigheten av rytters bevissthet og kontroll.
Hvordan du som rytter sitter på hesten har en direkte påvirkning på både din egen balanse og hestens helse. I en banebrytende studie ledet av Maria Terese Engell ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU), ble det for første gang kartlagt hvordan eliteryttere endrer kroppsholdning når de aktivt trener hesten sammenlignet med når de sitter passivt og følger hestens bevegelser i trav.
Ved hjelp av avansert bevegelsesanalyse og trykkmålere i salen ble syv eliteryttere og deres egne dressurhester nøye analysert. Studien viste tydelig hvordan små endringer i bekkenets og overkroppens vinkel gir store utslag i belastningen på hestens rygg.
Denne forskningen gir verdifull innsikt for alle som ønsker å forbedre ridningen sin og ivareta hestens velvære. En balansert og bevisst sits gjør deg mer effektiv som rytter – og reduserer risikoen for ryggproblemer hos hesten. Samtidig fremhever studien behovet for individuell tilpasning og god utstyrskontroll.
Uansett om du konkurrerer på høyt nivå eller rir for din egen utvikling, kan Engells forskning gi deg konkrete råd og inspirasjon til bedre samspill med hesten din. Ved å forstå hvordan kroppen din beveger seg i salen, kan du ta bedre valg – for både deg og hesten.
1. Aktiv sits gir tydeligere bakovervinkling av bekken og overkropp
Når rytteren aktivt påvirker hesten i samlet trav, tilter bekkenet mer bakover og overkroppen følger med. Denne posisjonen – ofte beskrevet som en «drivende sits» – gjør rytteren mer stabil og gir mer presise signaler til hesten.
2. Mindre vektflate, høyere trykk på hestens rygg
Den aktive sitsen reduserer kontaktflaten mellom sal og hest med hele 29 %, noe som gir høyere punktbelastning. Dette understreker viktigheten av godt tilpasset sal og regelmessig sjekk for trykkpunkter, særlig hos hester som trenes mye i samlet trav.
3. Individuelle forskjeller er betydelige – én metode passer ikke alle
Selv om det var klare trender blant rytterne, viste studien også store individuelle variasjoner i bevegelsesmønster. Det betyr at hver rytter-hest-kombinasjon må ses unikt, og det finnes ingen «fasit» for alle.